Norsk Møkkamannslag™ — til kortspillet Møkkamanns fremme — spiller en variant etter Meyerkarran i Botnhamn på Senja. Laget ble offisielt stiftet den 22.februar 2013, men vi har holdt på med kortspillet i mange år, i alle fall fra midten av 1990-tallet. Vi har imidlertid bare funnet nedtegnelser tilbake til 2002, og begynte først å bevare de fleste poengsummer fra november 2007, se resultatlisten nedenfor.

Møkkamannslaget™ har for tiden 4 faste medlemmer og et ulikt antall aspiranter. Dessverre døde en av pionerene i oktober 2014, og den 113. registrerte runden ble spilt til hans ære kvelden før begravelsen. Hvil i fred, Svein.

Kortspillet Møkkamann spilles optimalt med minst tre deltakere, men flere spillere gjør vanskelighetsgraden mer tilfeldig.

Hver spiller får utdelt seks kort, og skal ha minst seks kort på hånden helt til kortstokken er spilt ferdig. Dersom en spiller trekker kort fra stokken før han har færre enn seks kort på hånden, må han likevel beholde trukket kort. Når kortstokken er ferdigspilt, er det om å gjøre å bli kvitt alle kort på hånd, og man spiller til kun en av spillerne har kort igjen på hånden. Denne har tapt og blir «møkkamann».

Det er lov å spille ut ett, tre like eller fire like kort (aldri bare to). Med like kort menes toere, treere osv, ikke lik kortfarge. Spilleren må trekke et tilsvarende antall kort fra stokken som han legger ut. Tiere og ess er utstikkerkort og kan kun spilles ett av gangen.

Man må legge ut kort med like høy eller høyere verdi enn høyeste kort i bunken, men det er ikke lov å stikke ut med ess før høyeste kort i bunken er knekt, dame eller konge. Tiere stikker ut kort under ti, men ingen kort stikker ut toer, som kan legges på alle kort unntatt tier og ess. Bare toer kan legges på toer. Den som stikker ut en bunke, kan begynne på nytt med valgfritt kort. Legges tier eller ess alene ut på bordet, må nestemann ta inn uten å legge ut, og utspillet går til nestemann. Dersom en spiller ikke kan eller vil stikke over eller stikke ut høyeste kort på bordet, eller legge toer på toer, må han må ta inn hele bunken. Han kan imidlertid forsøke å stikke øverste kort i bunken ved å trekke et sjansekort, men må likevel ta inn hvis det ikke lykkes.

Det er alltid forrige spills «møkkamann» som deler ut kortene til neste spill, og han begynner alltid å dele ut til seg selv. Man kan dele ut ett og ett ("spre møkk") eller to og to kort. Det er også «møkkamann» som har fordelen av å åpne spillet.

Hver gang en deltaker taper et spill og blir «møkkamann», registreres han med en loddrett strek. Hver omgang spilles til en deltaker får fem streker. Den femte streken settes tvers over de fire første og avslutter omgangen. Tversoverstreken kalles «maga» (etter magebelte) og er spesielt forsmedelig. Best er den som klarer «blank», det vil si ikke har fått noen streker før en annen har tatt fem.
Normalt bør man alltid starte kvelden med en ubrukt kortstokk. Toerne gnis lengre på hånd enn andre kort, og det blir fort tydelig hvilke kort som er toere i stokken.

Det er selvfølgelig tildelte kort som avgjør hvilken strategi som lønner seg, men som hovedregel vil det lønne seg å spille og bli kvitt de dårligste kortene først. Treerne har lavest verdi og kan ikke stikke andre kort, så disse blir om mulig spilt først. Hvis det er mange små kort igjen på slutten, er det sjelden et sjakktrekk å sitte igjen med ess, ettersom ess ikke kan stikke ut bunken før det ligger knekt, dame eller konge der fra før. Såfremt det ikke er i slutten av spillet, er det sjelden lønnsomt å spille flere store likelydende kort, som f.eks. tre damer eller konger.

Normalt ansees utstikkerkortene tiere og ess og selvfølgelig «jokerkortene» toerne som de beste kortene å sitte med mot slutten av spillet. Med utstikkerkortene kan man raskt bli kvitt flere kort og de kan legges på bordet så nestemann må ta inn i stedet for å legge på. Mer avansert taktikk kan innebære å sitte igjen med flere likelydende kort og legge seg ut selv om en annen sitter med alle toerne og tror seg sikker. Da kan du også være heldig å få lagt deg ut hvis spilleren før deg må ta inn kort på bordet.

Hvis det finnes mange små, men ikke likelydende kort i bunken, kan det ofte være lurt å ofre en toer på dette til nestemann, såfremt man ikke selv risikerer å måtte ta inn alt selv. Har man bare dårlige kort på hånden, kan det likevel være et smart trekk for å få flere eller alle toere på hånd. Hvis man sitter med bare to likelydende kort på hånd, kan det også være lurt å ta inn en bunke for å få minst tre likelydende kort.

Etter hvert som man får erfaring, også med sine motspilleres taktikk, vil man tilegne seg sin egen spillestil og gjøre kortspillet Møkkamann mer til et ferdighetsspill. Det er da moroa begynner…

Resultatlisten er sortert på antall streker pr spill. Stefanie troner på toppen, men Jan er likevel den ubestridte Mester, med flest seire og blanke spill og med relativt færrest tap og streker. Nå har vi gleden av å ønske det nye spillelaget hos Hans-Marius velkommen og Mario og Petra velkommen som faste medlemmer! Vi ønsker også Elin, John og Robert velkommen som nye aspiranter.

Det kan være greit å varme opp til en møkkamannskveld med å spille enkle kortspill, f.eks. «Vri» (en variant av «Vriåtter» eller «Olsen»). Den som etter oppvarmingen står for tur til å dele ut, deler ut til første runde med Møkkamann. Da deler man ikke ut kort til seg selv først.

Særregler for «Vri»-varianten er at man kan legge på flere likelydende kort og på denne måten vri til en annen kortfarge (i tillegg til å bruke åttere). Har man igjen bare likelydende kort på hånd, må man varsle de andre ved å si «Varning», på samme måte som man sier «Ett kort» eller «Olsen» i vanlig Vriåtter, og man må selvfølgelig varsle om at man har igjen bare ett kort.

Når en deltaker legger ut et ess, må alle de andre deltakerne trekke ett kort fra stokken, og når en spiller legger ut en knekt, må nestemann trekke tre kort fra stokken. Legger man ut flere knekter samtidig, må neste mann trekke tre kort for hver knekt som blir lagt ut. Når knekt ligger på bordet, må nestemann (som må trekke) stå over et kast, men spillet fortsetter i samme kortfarge. Når ess legges ut, skal den som la ut esset, legge valgfritt kort i bunken.

Når førstemann har lagt alle sine kort i bunken, teller de øvrige spillerne opp sine restkort. Åttere og knekter teller 20 poeng, ess teller 15, tiere, knekt, dame og konge teller 10 poeng hver og andre kort teller 5 poeng. Førstemann til 100 poeng har tapt.
Det kan også være greit å roe seg ned etter en møkkamannskveld og avslutte med et enklere kortspill, f.eks. «Skyv» (en variant av «31»).

Kortspillet "Skyv" spilles bare med kortene fra 7-ere og oppover til ess. Størrelser fra 2 til 6 legges bort. Den som gir, deler ut 3 kort til hver spiller, men to bunker til seg selv. Han kan se kortene i den ene før han bestemmer seg for om han vil beholde denne bunken eller kaste den ut på bordet. Hvis han beholder bunken, kaster han den usette bunken på bordet.

Spilleren etter den som ga, begynner. Spillerne kan forsyne seg med kort fra bordbunken, men bare med ett eller alle tre kortene (ikke med to av dem). Hvis man tar inn alle tre kortene, betyr det Pass (se nedenfor, det betyr det samme som "å banke" i norsk 31). Hvis man ikke ønsker å ta inn noe kort, sier man Skyv og lar nestemann forsyne seg. Hvis alle i runden sier Skyv, byttes bordbunken ut med tre nye kort fra kortstokken, og den første som sa Skyv, er førstemann til å forsyne seg av den nye bunken.

Hvis man er fornøyd med kortene på hånd eller ikke kan regne med å få noe bedre, kan man si Pass. Med mindre man tar inn alle tre kortene på bordet (se ovenfor), er det ikke lov å passe i første runde rundt bordet. Pass avslutter spillet etter at motspillerne etter tur bare får én ekstra sjanse til å forsyne seg av kortene på bordet. Deretter viser man kortene og teller poeng. Spillet avsluttes straks dersom en spiller legger seg ut med 31 eller 33 poeng.

I opptelling av poeng telles kortenes pålydende, slik at også knekt, dame og konge teller 10 og ess teller 11. For eksempel gir to "tiere" og ett ess i spar, ruter, kløver eller hjerter, 31 poeng. Kortene må altså ha samme kortfarge for å legges sammen. Unntakene er tre ess, som gir høyest mulige poengsum 33, og tress i lavere størrelser enn ess gir poengsummen 30,5. Det er vanlig å avtale på forhånd hvor mange omganger man spiller før man teller opp. Spilleren med høyest poengsum kåres til vinner.