Den saga, veit du
Med nykjøpt gammel bil skal familien til Sverige, et land langt borte, langt bak skogåsene og åkerjordene. Det er enda lang vei igjen når vi fyller bensin fra de gule og grønne BP-pumpene der det er mye folk. De kommer og går, går og kommer. Jeg ser hoder og hatter og armer. Jeg ser ansikter og øyne. Jeg hører de store, skremmende guttene le av bilen vår:
- Se på den gamle bilen der, 'a!
Vi drar derfra, endelig. I baksetet erter vi hverandre, storebror, lillesøster og jeg. Vi tirrer og stikker borti de andre inntil far truer med "en knyttneve bakover". Jeg sitter i midten, lagelig til for hugg, og roer meg. Vi ser ut av bilrutene og kjeder oss og sover en stund. Så stanser bilen, og jeg vil i full fart ut og se meg om: Vi er i Sverige! Det er i meg en spesiell følelse av å stå på fremmed jord, selv om landskapet og butikkene minner mye om steder hjemme.
Mormor kjøper en liten sag til storebror og meg. Lillesøster får sikkert ei dukke. Og hele veien tilbake er jeg oppslukt av alt jeg skal gjøre og lage med saga mi, bare avbrutt av munnfuller med søte, røde og hvite polkagriser, sukkertøyet vi kaller "svenskerart".
Det er uutholdelig lenge å vente til far svinger bilen inntil døra hjemme, og jeg stormer ut i full indre jubel over saga. De voksne blir borte for meg der de losser av varer. Storebror og lillesøster spiller heller ingen rolle. Saga er alt.
Etter middagen får far øye på små, stygge hakk i salongbordet. Mistanken faller øyeblikkelig på en liten lyslugget kar med sagskinn i blikket.
- Odd, har du gjort dette?
- Nei!
Jeg blir redd når jeg forstår at det jeg har gjort, slett ikke er pent. De voksne er lei seg og sinte for salongbordet, og saga blir nok inndratt. Jeg går ut en tur og glemmer bordet. Jeg leker med småbiler i jordhaugen bak huset, der jeg har hjulpet storebror med å lage fine veier på kryss og tvers og veier som snor seg oppover den lille haugen. Kjøpte små trafikkskilt har vi også. Storebror har til og med laget bruer over vårvannet nederst.
Inne igjen har jeg kledd av meg yttertøyet og satt meg på golvet i stua med innebilene mine. Far setter seg på huk og kjæler en finger over de stygge merkene i bordkanten:
- Håssen gjorde du dette, Odd?
- Å, den saga, veit du...