Norsk Møkkamannslag™ — til kortspillet Møkkamanns fremme — spiller en variant etter Meyerkarran i Botnhamn på Senja. Laget ble offisielt stiftet i 2013, men vi har holdt på med kortspillet i mange år, i alle fall fra midten av 1990-tallet. Vi har imidlertid bare funnet nedtegnelser tilbake til 2002, og begynte først å bevare de fleste poengsummer fra november 2007, se resultatlisten nedenfor.

Møkkamannslaget™ har for tiden 4 faste medlemmer (Jan, Odd, Mario og Petra) og et ulikt antall aspiranter. Vi ønsker Inge velkommen som ferskeste aspirant. Det finnes også et eget spillelag hos Hans-Marius. Dessverre døde en av pionerene i oktober 2014, og den 113. registrerte runden ble spilt til hans ære kvelden før begravelsen. Hvil i fred, Svein.

Kortspillet Møkkamann spilles optimalt med minst tre deltakere, men flere spillere gjør vanskelighetsgraden mer tilfeldig.

Hver spiller får utdelt seks kort, og skal ha minst seks kort på hånden helt til kortstokken er spilt ferdig. Dersom en spiller trekker kort fra stokken før han har færre enn seks kort på hånden, må han likevel beholde trukket kort. Når kortstokken er ferdigspilt, er det om å gjøre å bli kvitt alle kort på hånd, og man spiller til kun en av spillerne har kort igjen på hånden. Denne har tapt og blir «møkkamann».

Det er lov å spille ut ett, tre like eller fire like kort (aldri bare to). Med like kort menes toere, treere osv, ikke lik kortfarge. Spilleren må trekke et tilsvarende antall kort fra stokken som han legger ut. Tiere og ess er utstikkerkort og kan kun spilles ett av gangen.

Man må legge ut kort med like høy eller høyere verdi enn høyeste kort i bunken, men det er ikke lov å stikke ut med ess før høyeste kort i bunken er knekt, dame eller konge. Tiere stikker ut kort under ti, men ingen kort stikker ut toer, som kan legges på alle kort unntatt tier og ess. Bare toer kan legges på toer. Den som stikker ut en bunke, kan begynne på nytt med valgfritt kort. Legges tier eller ess alene ut på bordet, må nestemann ta inn uten å legge ut, og utspillet går til nestemann. Dersom en spiller ikke kan eller vil stikke over eller stikke ut høyeste kort på bordet, eller legge toer på toer, må han må ta inn hele bunken. Han kan imidlertid forsøke å stikke øverste kort i bunken ved å trekke et sjansekort, men må likevel ta inn hvis det ikke lykkes.

Det er alltid forrige spills «møkkamann» som deler ut kortene til neste spill, og han begynner alltid å dele ut til seg selv. Man kan dele ut ett og ett ("spre møkk") eller to og to kort. Det er også «møkkamann» som har fordelen av å åpne spillet.

Hver gang en deltaker taper et spill og blir «møkkamann», registreres han med en loddrett strek. Hver omgang spilles til en deltaker får fem streker. Den femte streken settes tvers over de fire første og avslutter omgangen. Tversoverstreken kalles «maga» (etter magebelte) og er spesielt forsmedelig. Best er den som klarer «blank», det vil si ikke har fått noen streker før en annen har tatt fem.
Normalt bør man alltid starte kvelden med en ubrukt kortstokk. Toerne gnis lengre på hånd enn andre kort, og det blir fort tydelig hvilke kort som er toere i stokken.

Det er selvfølgelig tildelte kort som avgjør hvilken strategi som lønner seg, men som hovedregel vil det lønne seg å spille og bli kvitt de dårligste kortene først. Treerne har lavest verdi og kan ikke stikke andre kort, så disse blir om mulig spilt først. Hvis det er mange små kort igjen på slutten, er det sjelden et sjakktrekk å sitte igjen med ess, ettersom ess ikke kan stikke ut bunken før det ligger knekt, dame eller konge der fra før. Såfremt det ikke er i slutten av spillet, er det sjelden lønnsomt å spille flere store likelydende kort, som f.eks. tre damer eller konger.

Normalt ansees utstikkerkortene tiere og ess og selvfølgelig «jokerkortene» toerne som de beste kortene å sitte med mot slutten av spillet. Med utstikkerkortene kan man raskt bli kvitt flere kort og de kan legges på bordet så nestemann må ta inn i stedet for å legge på. Mer avansert taktikk kan innebære å sitte igjen med flere likelydende kort og legge seg ut selv om en annen sitter med alle toerne og tror seg sikker. Da kan du også være heldig å få lagt deg ut hvis spilleren før deg må ta inn kort på bordet.

Hvis det finnes mange små, men ikke likelydende kort i bunken, kan det ofte være lurt å ofre en toer på dette til nestemann, såfremt man ikke selv risikerer å måtte ta inn alt selv. Har man bare dårlige kort på hånden, kan det likevel være et smart trekk for å få flere eller alle toere på hånd. Hvis man sitter med bare to likelydende kort på hånd, kan det også være lurt å ta inn en bunke for å få minst tre likelydende kort.

Etter hvert som man får erfaring, også med sine motspilleres taktikk, vil man tilegne seg sin egen spillestil og gjøre kortspillet Møkkamann mer til et ferdighetsspill. Det er da moroa begynner…

Resultatlisten er sortert på antall streker pr spill, men også sortert mellom faste medlemmer, aspiranter og de som kun har vært med å spille en gang.
Stefanie troner på toppen med færrest streker pr spill, men Jan er likevel den ubestridte Mester, med flest seire og blanke spill og med relativt færrest streker. Vi gratulerer!