Uke uten henne

av Odd N. Løken

Savn
er mitt rop
her i enerommets sære syssel —
en evig uke siden
mer enn flyktige kjærlige ord over landegrensene;
telefonens velsignelse
når hennes kropp og latter
ikke kan omsvøpe
min lengsel

Mykbildet i min erindring
før det drukner i høstløvet:
søte innsvingende lilletær
leggenes blåflekker jeg klemmer
og kryster frie fra sliteverk
lår og mage hun med møye frigir
til mine fingres søkende nærhet
den forbudte sone og sødme rundt navlen
duvende bryster som lett lar seg kile
(ikke for ofte)
nakne skuldre å få hvile ved
kinnet uten tapre tårer
og øynene — milde mørke molldyp

Grå dager
uten hennes blikk og stemme
Netter i kjølig dvale
uten hennes sårbare ømhet
Men
forrige fredags kjærtegn og elskov
varme hviskende kyss
og så
enda en natt
å verkende vente
lengte etter øyeblikket
hun armringer meg
pusten som varmer mitt bryst
hjerteslagene som temmer min uro
igjen