Trim deg ikke forbi livet...
av Odd N. Løken
Jeg vil ta opp boksehansken fra sjette utgave av Oasen, hvor jeg i lederen spurte om vi mennesker ville leve eller eksistere mens vi er her på jorden. Dette temaet er på ingen måte utspilt, og på samme måte som for et tiår siden, lever vi under de allestedsnærværende moters åk. Dette gjelder ikke minst våre levemåter. For noen er det viktig å leve sunt og offentlig ta avstand fra helsefarlig væremåte, usunn kost og dyrt drikke (les: polvarer). Man må på død og liv trimme, pine seg selv. Det er den gamle, norske nøysomhetsånden som pares med jantelov og forfengelighet. Målet for all denne plage og forsakelse er et langt liv.
Det er på dette stadiet i argumentasjonen at jeg så gjerne vil avbryte1 og spørre hva det gagner et menneske å leve lenge hvis livets innhold skal være en evig kamp mot de små gleder som man ikke kan unne seg. Hvilke tanker vil man gjøre seg som olding, når man innser at målet er nådd, men ikke kan glede seg over det, fordi man kanskje er for skrøpelig til å oppleve de tingene man så smertelig forsaket som ung. Faren er at man i sin iver etter å forlenge livet, glemmer selve livsopplevelsen, de små ting, som den livsblinde lar renne mellom fingrene og for alltid har tapt. Hvis man skal angre på noe her i livet, må det som sagt være bedre å angre på noe man har gjort enn på noe man ikke gjorde...
Kunsten, musikken og ordet gir mennesket sannhet og skjønnhet i livsopplevelsen. Ved å nyte disse og mer korporale gleder, dør vi godt mettet av dage, rikere på gledesstunder og vakre minner, og kanskje lykkeligere. Moralen er derfor fortsatt at uten indre verdier taper de ytre fort interesse. Dette var grunnen til at jeg med blandede følelser for 11 år siden kunngjorde at OASEN gikk inn. Det er samtidig grunnen til at jeg med denne utgivelsen stolt kan proklamere at OASEN har gjenoppstått.
Leve livets synd og godtfolks umoral. Leve alle våre små, men frie tanker. Vi leve! Og takk for det...
1) NB! Det finnes ikke noe mer irriterende enn folk som fortsetter å snakke når du forsøker å avbryte...