e-forlaget: OASEN # 4

 

Selskapslek Ranveig, Jens, Jan, Erik, Odd (28.12.1980)

Mellom hytta og bilen er det dyp snø. Der
stien er det mange hull som man ikke
dette midt i skisporet som vi hadde
vi ikke trodd det var så dype hull
går ned til kneet og nytt
utstyr hadde vært bedre. Derfor burde vi
måke skikkelig vei i morgen fordi
skiene var bakglatte. Den våte snøen
var da gudskjelov hardere noen steder
er det slik.

Øl er godt, men champagnen er
noe ordentlig tull og tøys synes
det er du ikke alene om
natten er det bedre. Men uten mat og drikke
noe godt og kanskje spise noe
ukjent som ingen har hørt
maken til eventyr-smaken
er riktig god den
champisen til Odd ble fristende derfor
er jeg trøtt og sliten.

Vi hadde små problemer med å finne denne
middagen var kjempegod og rommet
var stort. Pilsen derimot var
mange våpen omkring på veggene
var bare murstein
alle vegga. Bjørnen som stod
det mange skrullete bord bortetter veggen.
Det var mange tvilsomme typer
do som var nokså tvilsomme
av seg.

Vi har nå tent på peisen og sitter
og spiser potetgull. Han liker
jeg ikke. Jøss, tenkte jeg, har de ikke kaker
hører julen til
topps blåste det helt jævelig
og idiotisk, det verste vi har sett, så derfor
orker han ingenting. Det er ikke
sitt der å glan ditt suppehue
er noe det også
var historien slutt, og bra er det.