ODD MUSIC

Jeg kjøpte min første synthesizer i 1980 og lagde elektronisk musikk som "the oddest music around!" på 1980-tallet og spilte den inn på datidens kas­set­ter. Innspillinger fra 24.januar 1985 er i stereo.

×

En vakker desemberdag i 2017 fant jeg meg selv som artist på Discogs.com, også med noen uoffisielle utgivelser, og oppdaget at flere var interessert i å få tak i kassetter jeg hadde sendt til utvalgte personer. For å gjøre min musikk tilgjengelig for mange, måtte den digitaliseres. Tjue år tidligere hadde jeg lagret noe av min musikk som mp3-filer, og utgitt dette på e-forlaget i 2013, men CD-brenneren virket ikke lenger. Etter at jeg i mars 2024 mottok en zip-fil som inneholdt to av mine gamle kassetter, kjøpte jeg en Denon Professional DN-300R MKII for å digitalisere mine 110 egenproduserte kassetter, og lagret musikkstykkene som wav-filer i PC-programmet Audacity. De jeg selv liker og finner interessante, fikk passere nåløyet. Mitt er kanskje litt stort, men folk liker ulike ting, så noe som en synes er fælt, synes en annen er fint. Alt er subjektivt, og her er noe for ulike preferanser (dog ikke for enhver smak). Du vil finne elektronisk musikk av sequencerbasert Berlinskole, men også støy- og kaosmusikk og mer melodiske stykker.

Min musikalske arv er torader- og trekk­spill­musikk via min far, farfar og onkel, mens en annen onkel spilte trommer i et 60-tallsband sammen med to av mine fettere på el-gitar og -bass. Selv ble jeg interessert i elektro­nisk musikk da jeg hørte On the Run fra Pink Floyds album "Dark Side of the Moon" (1973), Jean-Michel Jarres "Oxygene" (1976), Tangerine Dreams "Phaedra" (1974) og spesielt deres album "Rubycon" (1975), senere også Klaus Schulze (RIP) og Vangelis (RIP). På "Lydroser" spiller jeg imidlertid også norsk folke­musikk sammen med Jens Nes.

Som salige Schulze sa, skal musikken både være skapt og skapende på samme tid; allerede skapt og ferdiggjort av kunstneren, bare halvferdig og ubearbeidet for lytteren, som må lage opplevelser av musikken. Dette er jo tonenes hensikt. Om det lyder nydelig i mine ører, bryr jeg meg lite om hvem som fram­fører eller har laget musikken. Derfor plager det meg mindre at jeg verken var musikalsk skolert eller en dyktig håndverker. Feilslag skjem­mer helhets­inn­tryk­ket, men min tonemosaikk oppstod spontant, som engangsfenomener som vanskelig kunne gjenskapes, gjennom improvisasjon i flere lag til en programmert sequencer, og jeg ville ikke bryte magien. Jeg trøster meg med Beet­ho­vens ord: Å spille en feil note er uten betydning; å spille uten lidenskap er utilgivelig. Selv om skjønn­het lettere kan gjen­kjen­nes i en melodi, er jeg mer fascinert av repe­te­ren­de rytmemønstre med sequencer som kan pløye dypere inn i lytterens sjel, gjennom en tilsynelatende mono­toni og små endringer i modu­la­sjon, tempo og klang­farger.

Min musikk var uten ord og heftet seg ikke ved mellom­menneske­lige forhold, men med mine lyd­landskap forsøkte jeg å få til noe vakkert og feng­en­de fra min egen glede, mitt eget vemod, et eksi­sten­sielt even­tyr. Jeg lyktes vel så langt talentet og utstyret tillot. I min personlige melodi­føring spilte gjerne to eller flere stemmer mot hverandre i ufor­ut­sig­bar utvikling. Jeg likte også å utfordre den musikalske matematikken litt og fulgte ikke alltid normert takt og tone. Men når jeg hører musikken som stadig spilles i radio, føler jeg ikke at jeg har noe å skamme meg over, selv om musikk­stykkene mine kan­skje krever mer innlevelse og konsen­tra­sjon fra lytteren. Om du lytter til min elektro­niske musikk, kan du forhåpentligvis finne egne mentale landskap eller fargekonstel­lasjoner, eller dagdrømme fantasifulle drama i ditt indre? Velbekomme!

ODDs instrumenter

Sporadisk bruk av Tama bongotrommer, panfløyte, JVC stereo mikrofon, Pearl F-605 analog delay

Hyggelige tilbakemeldinger: